“Kjennboken” – Facebook anno 1924

Det som skiller mennesket ifrå andre dyr er dets evne til å forestille seg ting. Ved bruk av fantasien kan me sjå for oss mange framtider og velje å følje ei av dei. Me kan og hugse ulike fortider og velje å tru på den som passar oss best.

Kjennboken

I 1924 lanserte Jon Alfred Mjøen og Jon Bøe ein ny ide som skulle gje den norske stat auka effektivisering og besparinger. Rasebiologen og politimannen foreslo eit nytt dokument som skulle erstatte alle andre som var i bruk. Historikaren Kjartan Soltvedt skriv om Kjennboken: En ny vei til individets rettslige beskyttelse:

Slik ideen ble presentert skulle Kjennboken inneholde et bredt spekter av identitetsdokumenter: fødselsattest, dåpsattest, konfirmasjonsattest, biologiske kjennemerker (høyde, hodeindeks, hårfarge, øyenfarge, hudfarge, fingeravtrykk), opplysninger om familieforhold, stamtre, ekteskapsattest, vaksinasjonsattester, helseerklæring, medlemskap i syke- og forsikringskasser, opplysninger om yrkesforhold, kontakt med fattigvesen, opplysninger om stemmeretts- og vernepliktsforhold, eksamenspapirer, tjenesteattester, bopel, pass og tjenesteopplysninger om sjømenn (Soltvedt 2004:167).

I tillegg til forslaget om obligatorisk bæreplikt kjem den typiske ytre-høgre retorikken til syne i Kjennboken:

Lovlydige borgere med plettfri vandel ville, ifølge opphavsmennene, ha lite å engste seg over. Hensikten var å gjøre noe med en stadig tiltakende masse av snyltere og kriminelle som det moderne samfunnet tillot “boltre og bre sig som aldrig før” (Soltvedt 2004:168).

Reichskommisariat

Om det ikkje blei noko av Kjennboken i mellomkrigstida, så vart det slutt på alle slike ambisjonar etter erfaringar ifrå den andre verdskrigen. I 1941 påla den tyske okkupasjonsmakta  alle nordmenn å bære identitetskort. Jødar fekk stempla sine med “J”.

Nasjonalt Identitetskort anno 2009

Justisdepartementet har no teke initiativ til å utrede behov for nasjonale identitetskort i Noreg. Datatilsynet som er med i arbeidsgruppa skriv at:

Selv om [dei spesifikke identitetskortene folk flest benytter] langt på vei har fungert tilfredsstillende, mener mange at det vil være hensiktsmessig med et nasjonalt identitetskort som kan tjene flere funksjoner (St.meld. nr. 5 (2007-2008)).

Ambisjonen er å ha eit identitetskort med bilde, elektronisk identifikasjon (e-ID) for identifisering på Internett, og ei radiofrekvensebrikke (RFID) for fjernavlesning av personopplysningar.

Facebook og personvernsklimaet

Når ein tek i bruk den gåva som fantasien er og vel framtid, kjem ein ikkje unna dei vanlege argumenta. Har me råd til å ivareta personvernet (økonomiargumentet)? Har me mot til å ivareta personvernet (sikkerhetsargumentet)? Men desse to spørsmåla (argumenta) er gamle.

Det som er nytt, og som  har opna døra for ny debatt om obligatoriske identitetskort, er oppførselen vår. Ei barnslig ukritisk og frivillig deling av den mest personlege informasjonen vår på sosiale nettverk som facebook.