Politisk handleliste for personvernet

Når det gjelder innføring av Datalagringsdirektivet og utvikling av registre for lagring av personlig kommunikasjonsdata, er det nesten betryggende at dette er så komplisert at det ikke kommer til å virke. Men bare nesten, for desverre er faren stor for at systemet likevel blir tatt i bruk.

Da det ikke er politisk vilje til å gå imot direktivet i Norge, er det særdeles viktig at vilkårene rundt det tar vare på individet som må akseptere det uten å ha deltatt i debatten. Datalagringsdirektivet er en handel i EU-rommet som er basert på forsikringsprinsippet – vi betaler en liten premie for større sikkerhet. I trafikken (bil), som i hjemmet (hus), er forsikringen betalt (ut og inn) med kroner og øre. Mens Datalagringsdirektivet er en forsikringspolicy som ber oss gi litt av våre private liv for felles sikkerhet i retur.

Begge typer forsikring er av økonomisk natur; en lover å ta vare på våre finanser, den andre lover å ta vare på våre liv (samfunn).

Politisk Handleliste

Uansett hva tanker en har om kompromisset mellom personlig frihet og felles sikkerhet, må målet være å oppnå en best mulig byttehandel. I så tilfelle, hvilke aspekt av Datalagringsdirektivet må vurderest? Og hvilke aspekt må prioriterest?

1. Hvilke personopplysninger blir lagret?

Dette er allerede definert i direktivet og består av data som kan svare på følgende:

• Hvem kommuniserer med hvem?
• Hva tid og hvor foregår kommunikasjonen?
• Hva type og måte kommunikasjon blir brukt?

[For mer detaljert informasjon, last ned Datalagringsdirektivet på dansk]

Behov for debatt: NULL.

2. Hvor lenge blir personopplysningene lagret?

Direktivet lar EU- og EØS-medlemmer bestemme dette selv, så lenge det er mellom 6 og 24 måneder. At den politiske debatten består av et simpelt fokus på lagringstid, er både en aksept av selve direktivet og den historiske realiteten som viser at Norge aldri har brukt den vetoretten som et EØS-medlemskap gir. Videre, viser artikkel 12 at en lengre debatt om lagringstid er uansett bortkastet:

”En medlemsstat, der står over for særlige omstændigheder, som berettiger til en forlængelse i en begrænset periode af den i artikel 6 omhandlede længste lagringsperiode, kan træffe de nødvendige foranstaltninger.”

Behov for debatt: MINIMAL – Det er viktigere å definere de tre adjektivene særlig, begrenset og nødvendig.

3. Hva er “seriøs kriminalitet”?

EU sitt argumentet for innføring av direktivet er å bekjempe “seriøs kriminalitet”. Det naturlige spørsmålet er selvsagt: hva er seriøs kriminalitet? Den britiske høringen (Consultation: Transposition of Directive 2006/24/EC) om Datalagringsdirektivet gir et inntrykk av hva som er sett på som “grov/seriøs” kriminalitet:

• Barnemisbruk;
• Terrorisme;
• Våpenkriminalitet;
• Mord.

Men hva er forskjellen på seriøs, serious, schweren, vakavaksi,  graves, og allvarliga kriminalitet?

Behov for debatt: STOR – Da direktivet kommer til å bli brukt til å bekjempe kriminalitet på tvers av nasjonale grenser er debatt om denne definisjonen særdeles viktig.

4. Hvem betaler for Datalagringsdirektivet?

Det er vanskelig å estimere hvor mye det kommer til å koste å innføre Datalagringsdirektivet. Det er anslått at prislappen i storbritannia blir over NOK 500 millioner for 8 års drift (GBP 46bn). Men uansett hva det koster å innføre direktivet, er det vi som må betale det. Det som leverandørene (og du som forbruker) slipper å betale, må staten (og du som skattebetaler) hoste opp.

NB. Her ser en forresten at forsikringen har og en pengemessig dimensjon; hver og en av oss kommer faktisk til å betale i tillegg til å oppgi personopplysninger.

Behov for debatt: LITE – Den tar staten og leverandørene på kammerset. Men pass på hvor god investeringen er!

5. Hvordan måles verdien/effektiviteten av Datalagringsdirektivet?

Dette blir vanskelig. Etter innføring av Datalagringsdirektivet blir statistikk sendt til EU årlig for evaluering, men den tar ikke i betraktning effekten av direktivet (bare bruken). Men uansett bør verdien av direktivet vurderest kontinuerlig. Det kvalitative spørsmålet som må besvarest er: virker direktivet? Svaret blir nok kvantitativt, ved bruk av statistikk.

Det føderale kriminalpolitiet i Tyskland (Bundeskriminalamt, BKA) har gjordt et forsøk på å kvantifisere effekten i ein rapport (referert her). Den viser at realisering av Datalagringsdirektivet kommer til å forbedre den totale oppklaringsprosenten, i beste fall, med 0,006%. Dette virker pessimistisk. Men uansett hva metode som blir tatt i bruk må den vurdere mer enn oppklaringsprosenter og avverget (og ofte hemmeligholdt) kriminalitet. Metoden må ta i betraktning den effekten et slikt direktiv har på demokratiet. Blir samfunnet mer lukket? Og når en vurderer friheten til tanker og ord må metoden alltid gi tvilens gode til individet.

Behov for debatt: NOE.

6. Når ombestemmer en seg?

EU/EØS-reglementet definerer hvordan et medlem kan frasi seg lover og regler; prosessen er allerede avtalt. Som med fjellvettregel nr.8, er ikke problemet hvordan en snur, men når.

Vend i tide – det er ingen skam å snu.

Svaret bør kunne produseres av metoden som er diskutert i forige punkt. Og viss ikke bør metoden revurderest.

Behov for debatt: NOE.

7. Hvem får innsyn?

Direktivet blir nok Datatilsynet sitt ansvar. Dette organet tar vare på personvernet til individet (deg og meg). Klageorganet til Datatilsynet sitt arbeid er Personvernnemda som er oppnevnt av Stortinget. Denne strukturen er nedlagt i lov og trengst ikke diskuterest.

Etter en debatt som har hatt en tendens til å dra frem Orwell (Big Brother) og andre autoritære fantasier, er den kommersielle realiteten viktigere når det gjelder innsyn. Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web, advarte nylig om misbruk av personopplysninger i tilsvarende debatt i storbritannia:

Verdien av denne informasjonen er så stor at den kommersielle motivasjonen for misbruk av selskap eller individuelle er enorm…Det er essensielt å få til absolutt klarhet at dette er ulovleg.

I en verden som er under større finansiellt og sosialt press enn på flere generasjoner er dette prinsippet spesiellt viktig.

Behov for debatt: ENORM.

Debatten sine nye klær

Etter å ha gjemt seg i over et år bak muligheten for at direktivet ikke blir innlemmet i EØS-avtalen (sak C-301/06 reist, og tapt, av Irland), ser vi nå den politiske debatten sine nye klær. Desverre består den av en vurdering av hvor stort fikenblad som skal dekke våre fremtidige nakne kropper.